Det er ikke mange medieelever som velger journalistikk, men det er ikke bare elevenes skyld. Jeg tror medielærerne må ta litt av skylden også.
@lektormelby tar i et innlegg opp utfordringen med medieelever som ikke vil drive med journalistikk, basert på problemstillinger reist av Elin Ørjasæter. Som lektor i mediefag lurer Grethe Melby på om det har med journalistikken å gjøre, journalistikkens fremtid, språket eller pengene. Som yrkeskollega (lektor i media) ser jeg poengene til @lektormelby, og jeg nikker gjenkjennende. Hun avslutter sitt innlegg med å spørre elevene hvorfor de ikke vil drive med journalistikk, et betimelig spørsmål. Men i tillegg til svarene fra elevene, vil jeg for min egen del også anta følgende:
Journalistikk er ikke kuult
Youtube er kuult. Journalistikk er ikke kuult. Jeg tror at det elevene ønsker å jobbe med, i stor grad gjenspeiler den mediehverdagen de selv er en del av. I en verden hvor ungdom shopper det innholdet de selv ønsker, er mitt inntrykk at de ikke akkurat prioriterer nyheter eller dyp journalistikk. Da blir det heller ikke naturlig for dem å prioritere det på skolen.
Jeg føler jeg ser litt av hva som er hot og hva som er not ut fra elevenes produksjoner. Da Lasse Gjertsen dukket opp på Youtube, skulle plutselig alle elevene ha tilsvarende elementer i sine filmer. Senere skulle alle lage stop motion, selv om de fikk i oppgave å lage et enkelt bildespill. Den dagen det blir kuult å drive med kvalitetsjournalistikk, kan det hende det blir mer poppis blant elevene mine også. Det er noen som har interessen i dag, men den hadde de fleste med seg før de begynte på medielinja. Og jeg mistenker at det er de samme elevene som ønsker å jobbe med det, som på egen hånd leser journalistikk utover overfladiske rariteter og kjendisnytt.
Medielinjene blir lett for knappefikserte
Skal vi lære elevene detaljer og tekniske måleenheter bare to stykker i hele verden vet hva er for noe, eller skal vi lære dem å kommunisere? Utsagnet er satt veldig på spissen, men den symboliserer noe jeg mener er et lite dilemma ved flere medielinjer. De blir veldig knappefikserte.
Mine elever kommuniserer hele tiden. Elevene som i dag går på Vg1 ble født omtrent samtidig med internett som vi kjenner det i dag. De kjenner ingen hverdag uten, og for dem er det den mest naturlige sak i verden å være på nett. Gjerne hele tiden. Lærerne, på sin side, kommer fra en helt annen virkelighet. Mange lærere er gamle yrkestravere fra medielivet (jeg er en av dem), journalister, designere og grafikere. De lærer elevene det som var viktig da de var yrkesaktive (grafiske måleenheter er en schlager), og veldig mange er rasende flinke til å lære elvene Adobe-programmer og kortkommandoer.
Elevene lærer mye bra, og de elsker å trykke på knapper som kan brukes til å lage kuulest mulige ting – og en flott innpakning. Men det som for meg er det viktigste, er å lære elevene hvordan de best kan formulere et budskap i dagens medievirkelighet. Vi må fortsette begeistringen også når vi kommer innenfor den pene innpakningen – for innholdet må være like viktig.
Det med innpakning er faktisk nesten blitt en hinder for å komme fram til kjernen i innholdet. Godt poeng. Har for øvrig jobbet med rekruttering til mediebedrifter der det er et helt utrolig historisk kompetansespenn mellom de eldste og de yngste! Selv husker jeg at pappa jobbet i en avis der jeg så BLYPLATENE med speilvendt skrift før avisa gikk i trykken. Det kan ikke være lett å være 60-årig medielærer …